Dette er ett personlig skrevet innlegg som handler om fire forskjellige temaer og hendelser fra livet mitt som har skjedd det siste halvåret.
Det handler om å ikke gi opp, og velge å gjøre ting på andre måter eller andre ting når noe ikke virker.
Økonomi og arbeidsledighet
Jeg har gått arbeidsledig siden 15. April 2024 og jeg har skrevet søknader, og søkt opp mot hundre stillinger over elleve måneder som jeg selvfølgelig har fulgt opp ved å ringe til ansvarlige for stillingene og snakke med dem på telefon. I Norge skal det liksom være lav arbeidsledighet på ca. 3% og den offentlige kommunikasjonen om virksomheter som legger ut massevis av utlyste stillinger men ikke finner rett kandidat – virker uriktig for min subjektive tolkning over avslag etter avslag over lang tid. Jeg har jobbet flere steder i midlertidige stillinger de siste årene og er nesten “proff” på jobbsøking.
Å bli møtt av argumenter sominndirekte forteller at jeg bare er en dårlig jobbsøker som ikke har forsøkt godt nok ved å komme med konkstruktive forslag er dagligdags og så intetsigende at jeg er blitt døv for de faktiske gode rådene.
I enkelte av jobbsøkerprosessene har jeg hatt mistanke om uryddig forskjellsbehandling, sagt ifra og har blitt møtt med verre personlige anklager enn hva rotet i utgangspunket handlet om.
Absurd nok ved midten av Desember var jeg blitt utslitt av å være flink jobbsøker med så dårlig økonomi at jeg ikke hadde råd til å si ja til jobb jeg faktisk ble tilbudt. For vi alle vet det faktisk koster ekstra å gå fra å motta velferdstøtte til å jobbe igjen, og dette hadde jeg ikke råd til å legge ut på forhånd etter så mange måneder med lav inntekt.
Fysisk trening og psyke
Ettersom jeg har fulgt opp omstillingsprosjektet mitt om å spe på inntekten som voksen skiinstruktør har jeg fortsatt holdt formen fra forrige innlegg med halvmaratonet – og for å få tiden til å gå i jobbsøkingen.
Fra høsten har jeg trent snowboard (i innendørshall) den sedvanlige løpetreningen bestående av lange økter (7-15km), intervalløkter og frie økter (4-8km) samt litt mer systematisk styrketrening.
Men gleden var kortvarig…? I slutten av august forstuet jeg foten under en lang løpetur og har vært igjennom en skaderekke av fysiske hendelser siden det. Jeg brukte dermed tiden jeg vanligvis brukte på å trene mye til å bli bedre i sjakk, og deltok på sjakkspilling over hele byen. Spilte 100 partier tilsammen og forbedret åpningspillet mitt litt.
Utenfor min kontroll
Voldshendelser. I Oktober og Februar ble jeg utsatt for psykisk og fysisk vold. I Oktober var det en “date” som gikk dårlig etter å ha blitt truet, tatt lydopptak av fra mobil så endte jeg på ryggen med vondt i bakhodet. Var veldig lei meg og skuffet. Denne hendelsen satt meg ut en stund.
I slutten av januar sa jeg rett og slett ifra på rasistisk innhold som ble ropt til meg på en helt vanlig dag og for det fikk jeg juling. Ansiktet mitt var blått, lilla og gult. Det var vitner, masse politi og sykebil.
Vinnere, mine seire, posisjonering og selvtillit.
Å oppleve ett års tid på denne måten. Kan jo definitivt påstå at det ikke har vært rosenrødt, men snarere en skyggeside av ett år har krevet mye på min egen psyke. Jeg har oppriktig heller ikke ett klisjefylt stort, imponerende vennenettverk og imponere noen med. Jeg er en voksen og ansvarlig dame som tilsynelatende har så høy standard og krav om respekt at det ikke passer lenger for de miljøene jeg var i tidligere, inkludert min egen familie – Og det er bare trist.
Jeg føler at dette er ett år der jeg vant førsteplassen om egen selvrespekt. Mine seire var å foreta ærlige handlinger mot meg selv og for andre.
Foreksempel var å gi en direkte melding til kona til en jeg datet fordi jeg mistenkte at det mulig ikke var åpent om at det var ett åpent forhold likevel. Det var å protestere på rasistisk uttrykk og ikke akseptere direkte personlig rasisme.
Jeg har dessuten skrevet skriftlige begjæringer som en protest til selvopplevd systematisk diskriminering og fulgt opp de prosessene på forskjellige steder.
Mine seire etter 11 måneder er totalt at jeg ikke har gitt opp. Jeg gir nemlig aldri opp 🙂 og i midten av januar gjennomførte jeg skiinstruktør nivå 2 i alpin på skiskole.
Nå kan jeg søke legitimert jobb som skiinstruktør i utlandet på første nivå. Ettersom jeg er så voksen har jeg både drømmer og en plan. Jeg gleder meg for fremtiden! Uten å ha detaljert innlegget over dette siste halvåret, noe jeg også kunne gjort… så uttrykker jeg bare at vi som sliter her, er i såfall ekstremt privilegerte slitere.
God helg!